Reisebrev fra Selfors UL Oldboys deltagelse i NNM Harstad
Helgen 12-14 august arrangerte Medkila NNM for Oldboys i Harstad. Selfors UL`s oldboyslag reiste opp for å delta for 2. gang og for å prøve å forbedre sin plassering fra Svolvær i 2009 hvor laget ble slått ut i kvartfinalen.
Troppen besto av følgende spillere:
Keeper og kaptein Geir Sivertsen
John-Cato Berntzen
Kenneth Mannvik
Svein Erik Valla
Kjetil Johnsen (utlånt fra B&Y)
Werner Pettersen (utlånt fra B&Y)
Bjørn Audun Risøy (free transfer, klubbløs)
Bjarte Hjelm Bjørnestad
Stig Kenneth Lauritsen
Roger Johansen
Terje Ditlefsen
Morten Pedersen (utlånt fra RAKO)
Troppen møtte opp ved Brakka fredag klokken 1000 for så å transporteres korteste vei til Harstad med personbiler. Det var lagt opp til noen sosiale stopp underveis. Ved første stopp på Nevernes hvor det skulle serveres forfriskninger oppdaget lagets midtbaneelegant, John-Cato at han hadde glemt å ta med seg fotballsko og annet som trengs for å delta i mesterskapet. Han hadde med seg det meste for at dette skulle bli en høydare med hensyn til sosiale effekter, men hadde altså glemt at han skulle spille fotball i løpet av helgen.
Andre stopp var allerede ved polarsirkelsenteret på Saltfjellet, så her var det tatt høyde for at det sosiale skulle være fokusområde 1. Jeg selv ferierte i Lofoten og skulle møte troppen i Harstad fredag ettermiddag. Jeg tenkte mye på sammensetning av laget og på hvilke kvaliteter motstanderne innehadde slik at vi på det obligatoriske spillermøtet på fredag kveld skulle være best mulig forberedt på hva som møtte oss i første kamp mot Harstad. Dette kunne jeg spart meg da det viste seg at troppen brukte nærmere 10 timer på reisen som normalt gjøres unna på 6 timer. Konsekvensen av at spillerne hadde reist så lenge var at væskebalansen var i uorden og det ble da vanskelig å nå fram med mitt budskap.
Første kamp var som sagt mot Harstad og vi var før ankomst banen enige om at dette burde være en overkommelig motstander. Under oppvarmingen så vi mange som så veldig gode ut og like før avspark ble første formasjonsendring gjort. Vi gikk fra den opprinnelige 2-3-1 over til 3-2-1.
Å lage noe stort kapittel av denne kampen ønsker jeg ikke annet enn å si at vi tapte 9-1 og at keeperen vår presterte meget bra.
Andre kamp kom kun en time senere mot arrangørklubben Medkila. Her hadde Geir fått seg en velfortjent blund og stilte frisk og uthvilt til kamp. Laget hadde “satt” seg og det meste fungerte. En del spillere viste fine relasjoner og kampen endte med 8-1 seier.
Siste kamp i gruppespillet var mot Beisfjord. Her måtte vi vinne for å få andreplass i gruppespillet og dermed møte lettere motstand i kvartfinalen. Vi startet meget bra og kunne gå til pause med en fortjent 3-0 ledelse. Seieren var mer eller mindre i boks tenkte vi, men slik skulle det ikke gå. Beisfjord reduserte to ganger i løpet av de første minuttene av andre omgang og uroen spredte seg i laget. Motstanderne fikk frispark i for dem en meget gunstig posisjon ca. 14 meter fra mål. Vi bestemmer oss for å stille opp en mur som da dekker det ene hjørnet mens Geir får beskjed fra Svein Erik om å passe keeperhjørnet. Svein Erik skjønner etter hvert, men for sent hvorfor Geir ser rådvilt rundt seg og stiller seg bak muren. Han vet ikke hvor keeperhjørnet er og velger det trygge, nemlig å unngå smerten ved eventuelt å stå i veien for skuddet. 3-3 er et faktum og Beisfjord tar etter hvert ledelsen 4-3, mens vi igjen utligner like etterpå. Geir finner fortsatt ikke ut av dette med keeperhjørnet og Beisfjord tar igjen ledelsen og vi ligger under 5-4. Vi utligner til slutt og kampen ender 5-5. Med dette resultatet ender vi på 3. plass i puljen.
Fjerde kamp på lørdag ble da mot Ibestad i kvartfinalen og oppladningen dagen/kvelden/natten før og de tre foregående kampene begynte nå å merkes i de fleste deler av kroppen. Både vi og motstanderen gikk ut i et bedagelig tempo og til pause hadde vi tatt ledelsen 1-0. Vi økte tidlig i andre omgang ledelsen til 2-0 og semifinalen var innen rekkevidde, men så skjer det samme som i kampen mot Beisfjord. Ibestad reduserer og det blir uro i rekkene. Minuttet før slutt scorer Ibestad og kampen ender 2-2 og det skal avgjøres på straffer. Vi scorer på våre tre første mens Ibestad bommer på to. Vår straffe nummer fire skal John-Cato ta og hvis han scorer er avansementet til semifinale klar og vi vil da uansett utfall bli Nord-Norges 3. beste oldboyslag. Mange tanker går rundt i hodet på oss som ser på. Det hviskes “husker dere semifinalen i oldboysserien i fjor da han ødela alt for oss ved å bomme på den avgjørende straffen”, men JC er en spiller med iskalde nerver og setter straffen sikkert i mål. Vi har gjort vår beste prestasjon og kvalifisert oss til semifinale i NNM for oldboys.
Vi sjekker oppsettet av semifinalene og ser at vår motstander blir Harstad som vi tapte 9-1 mot i åpningskampen. Her skulle mye klaffe for at drømmen om finale skulle bli en realitet.
Lørdagskvelden ble sosial med middag og diskusjoner om dagens prestasjoner og Geir kommer med et nytt spørsmål angående rollen som keeper. Han lurer på om han skal prøve å ta ballen fra en spiller som kommer løpende mot ham. Jeg velger å ikke gjøre det for innviklet med for vanskelige begreper og sier at din eneste oppgave er å i en hver situasjon prøve å “fakke” ballen. Dette skjønner Geir og han tror han kommer til å gjøre sin livs kamp i semifinalen.
Mange følte at oppladningen mot lørdagens kamper var perfekt og velger å prøve samme metode natt til søndag. Banana Airlines holder konsert og mange føler at det er en super måte å koble av fra alvoret det er å delta i et mesterskap.
Alle stilte til frokost søndag og tankene hadde startet å kverne om hvilken ferje vi kunne klare å nå. På stadion spurte vi dommeren om det mulig å starte semifinalen så snart som mulig slik at vi nådde første ferje etter kampen. Han mente at det kom en kamp etter semifinalen også. Han hadde tydeligvis ikke fått med seg resultatet i innledningsrunden. På tross av heroisk innsats fra samtlige spillere visste vi alle at dette ble vår siste kamp i mesterskapet. Om dette hadde noen innvirkning på sluttresultatet vet jeg ikke, men det endte til slutt med 6-2 seier til Harstad som senere endte opp som Nord-Norske mestere for oldboys.
Kenneth Mannvik