Reisebrev fra Selfors G16 i Umeå

Den 24. juni dro vi over til Umeå for å være med på Umeå Fotboldfestival 2013. Vi var totalt 42 stykker som dro, 21 spillere og resten foreldre, trenere og søsken. Vi bodde i annekset til Vännäs hotell, hvor vi fikk ordne oss selv med fellesmåltider og hyggelige kvelder i et upåklagelig vær. En fornøyd gjeng etter flott innsats i Umeå.

En fornøyd gjeng etter flott innsats i Umeå.

Dette førte ikke bare til at spillerne ble mer sammensveisede, men støtteapparatet fikk også anledning til å knytte nye bekjentskaper med spillernes foreldre og søsken. Ingen tvil om at både voksne og ungdommer hadde noen fantastiske dager sammen. Vi hadde meldt på gutter 16 laget vårt. Dette fotballaget har en historie som samarbeidslag mellom Storforshei , Skonseng og Selfors. Det viser seg at det er vanskelig å få til et tilbud om fotball i de små klubbene når man går over til 11er fotball, og enda vanskeligere blir det på juniornivå. Dette fører til at mange slutter med fotball selv om de godt kunne tenkt seg til å fortsette. Ungdom som liker å spille fotball, men ikke har ambisjoner om å spille på høyt nivå trenger også et tilbud. Dette er bakgrunnen for at tilbudet til dette fotballaget ble videreført. Vi har vanligvis ikke mange innbyttere på seriekampene, på turnering blir dette litt mer risikabelt da det spilles mange kamper med korte pauser mellom. Derfor gikk vi ut med tilbud til eldre spillere om å delta på denne turneringa. Det er spillere som har vært med på laget før, men som har gått over til andre lag, eller ikke spiller aktivt fotball lengre. For at disse skulle kunne være med måtte vi melde laget på i gutter 18 år. Vi hadde da ei aldersspreding fra 15 til 18 år, og møtte lag med bare 18 åringer. Vi var forberedt på at dette ville bli tøft, men gikk på med krum hals. Det gikk over alle forventninger. I gruppespillet hadde vi to seiere og en uavgjort. Semifinalen vant vi, men i finalekampen mot Petrozavodsk slo de oss 3-1. Laget jobbet bra men mot de mye eldre russiske bjørnene holdt det ikke. Når den første skuffelsen er lagt seg, er vi fornøyde, det var ingen som torde håpe på at vi skulle nå så langt. Dette viser at slike samarbeidslag fungerer, man kan godt ha spillere fra ulike bydeler og i ulike aldre og få til et bra lag av det. For å komme seg på turnering kreves en del jobbing i forkant. Både med å få spillerne samspilte, å få på plass regler for oppførsel, og for å få inn penger til turen. Guttene har jobbet hardt med dopapirsalg, søppelplukking og lignende. Det å møtes utenfor banen og gjøre helt andre ting sammen er viktig for miljøet og gir oss mye mer enn penger i kassen.Dette er jo gutter som ikke kjenner hverandre fra før siden de har gått på ulike skoler.  Jeg ser ikke bort fra at enkelte av guttene her som egentlig ikke hadde plass på noe fotballag, kan nå langt innen fotballen nå når de først har sluppet til. Kan dette være en idè for flere som ønsker å fortsette? Det å få inn rutiner for samarbeid mellom klubbene når spillerne skal spille 11er fotball, slik at alle kan få et tilbud, vil kunne styrke ranafotballen på sikt? Det kan være mange uslepne diamanter der ute som forsvinner fordi ingen fanger dem opp.

http://www.ranablad.no/sport/lokalfotball/article6781527.ece

Kenneth Eliassen

Dette innlegget ble publisert i Alle artikler, Fotball, G 1997/1996. Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.