Navn i Selforslia

Tekst og foto: Klaus Solbakken

Vi har vært så heldig å få hjelp av Klaus Solbakken til fortelle litt om navn i Selforslia. Her er det masse historie å lære.

Vet du hvor «Tortenlia» er? Har du kvilt deg på «Marasletta» eller «Puinn Munnerstøan», søkt ly for vind og regn under «Laberget» eller undret deg over hvem som ga navn til «Jo Pennelsahellarn»? Har du bodd på eller ved Selfors og vært en flittig turgåer i Selforslia i mange år – og kanskje vært så langt som til «Soplimkråga» – uten at du visste det?

Om du ikke kjenner disse navnene, er det ikke så rart. For de gamle navnene er i ferd med å forsvinne. Bruken av utmarka har forandret seg drastisk de senere årene, og dermed går også gamle navn i glemmeboka. Mens folk tidligere hentet sitt utkomme fra jord og skog, og utnyttet alt som kunne gi et ekstra tilskudd til husholdningen, ligger i dag disse ressursene brakk. Jo mer kontinuitet det var i gardsdriften, dess flere og detaljerte navn finner man i utmarka. Navnene var den tids kart. Når man fikk oppgitt et navn, kunne man finne frem dit på meteren. Men forandringene i folks levemåte har også ført til at de lokale navnene forsvinner.

I Rana er det imidlertid flere som har lagt ned et stort arbeid for å sikre at lokale navn på inn og utmark ikke skal gå i glemmeboka. Blant disse er nå avdøde Tore Solbakken fra Selfors, som for en del år siden noterte ned 125 navn fra Stellet i Selforssjøen i vest til Marikostarlia ved Skardvatnet i øst. Ved god hjelp av gamle selforværinger, blant dem Per Karstensen, Robert Monsen og Alf Jacobsen, ble lista laget og navnene plottet inn på kartet. Tore hørte til siste generasjon «gjeterkørv», og kjente til navnene som gjetere i generasjoner før han også benyttet. En del av navnene hentet han fra gamle utskriftsforretninger fra 1847 og oppover. Også nyere navn er med. Navn som «Jaktgamma» under Kvitbergan og «Brennvinshølet» – hvor det ble kokt brennevin i gamle dager.

Det var slutt med at ungene gjette buskapen hele dagen da Tore Solbakken var gutt. Men han fulgte kyrne opp i lia og hentet dem ned til kvelds. Slik ble han lommekjent i Selforslia, og det var en dyd av nødvendighet å kunne navnene på de forskjellige stedene i lia for å orientere seg. «Munnerstøan» er for øvrig et navn som minner om den gang også melking foregikk ute (munna = melke). Dette foregikk på ei flate i lia like nedenfor Kvitbergan.

Petter Forsmo fra Altermarka var blant de første i Rana som startet med å skrive ned de gamle navnene. Han mente at forklaringen på navnet «Marasletta» på toppen av Selforslia er at det her var det satt opp ei sagmara, det vil si en anordning som ble brukt når en tømmerstokk skulle sages opp til plank. Dette skjedde med handmakt. Men ingen vet sikkert om navnet «Marasletta» kommer av den gamle måten å sage opp tømmer på.

Mange stadnamn er oppkalt etter folk. Andersjohans-støa, Ola Gullfjillberget, Mortenlia, Larsbakken, Sisselhølet, Jo Pennelsahellaren og Hansvolltjønna er slike navn. Under Jo Pennelsahellarn er det sagt at Jo Pennelsa skal ha gravd ned en skatt. Men gjeterkørvan lette forgjeves etter skatten.

Hansvolltjønna er et navn som fortsatt er i bruk – også blant siste generasjon selforsværinger. Den vesle myrtjønna skal i følge folkemunne engang ha vært åstedet for en tragedie, da en «glunt» fra Hansvollhåjen (der hvor barnehagen på Selfors ligger i dag) druknet i myrtjønna. Derav navnet Hansvolltjønna. Noen dokumentasjon på denne hendelsen finnes imidlertid ikke. I følge Robert Monsen er det mer sannsynlig at navnet rett og slett kommer av at Hans Svendsen fra Hansvollen på Ner-Selfors hadde utengslått oppe i lia i gamle dager.

De gamle navnene sier mye om hvordan folk levde før i tiden. Alfarvegen, en sti som ble brukt før riksvegen ble bygget langs Åenget, går over Selforsfjellet og gjennom Skardvassdalen. Ifølge gamle utskriftsforretninger ble denne stien brukt av folk fra Jamtlia og Dunderlandsdalen når de skulle til Selfors og Mo.

Ved ruinene etter den nedlagte gården Selforsfjellet finner vi Revellia. (Selforsfjellet fikk «feilaktig» navnet Bunkersletta etter at nye selforsværinger oppdaget potetkjelleren på den nedlagte gården og mente det var en tysk bunker). Navnet Revellia kommer av at man her revlet bjørkenever til taktekking.

«Dampen» er navnet på et berg som gjeterne satt på og så «dampen» komme inn Ranfjorden, mens «Resagrana» er en lang stein som med litt fantasi kan sammenlignes med en stokk.

Flere steder i Selforslia finnes det groper i terrenget etter tjære- eller kullbrenning, og høylaer har det vært flere av før i tiden. Også under en bergheller (Laberget) ble høyet fra utengsslåtten oppbevart.

En køtaplass i Finnkøtalia nord for Skardvatnet minner om at samene har holdt til oppe på fjellet i tidligere tider.

Ellers er det mange plantenavn som går igjen: Åkerloberget, Aspsletta, Jeisklia og Tortenlia. Mens Notea i Ranelva vitner om dengang det ble kastet med not for å fange laks under Sjøforsen.

Neste gang du går søndagstur i lia, kan du kanskje legge merke til hvor du er – og finne ut hva stedet heter? Her har vi tatt med et lite utdrag av de mest kjente navnene i Selforslia.

  1. Jo Pennelsahellarn
  2. Åkerloberget
  3. Laberget (bergheller brukt som høylager)
  4. Lirapet (tømmerrap)
  5. Sveindalen
  6. Marasletta (Sagmara?)
  7. Hansvolltjønna
  8. Kråkberget
  9. Kvitbergenden
  10. Kongssletta, også kalt Harasletta
  11. Kvernbekken
  12. Varmosletta (Værmoder-sletta? Værmorsletta)
  13. Granhatten
  14. Daumannsberget
  15. Munnerstøan
  16. Snaufjillmyren
  17. Kvitbergtjønna
  18. Kvitbergovergangen
  19. Lomtjønna
  20. Storhågen
  21. Tortenlimyra
  22. Tortenlia
  23. Varmorskardet
  24. Fjillvegen
  25. Melkarfjøstomta (tomt etter gammel melkeplass)
  26. Hestfloget (også kalt Nordlifloget)
  27. Alfarvegen
  28. Finnkøtalia
  29. Køtaplass (gammeplass)
  30. Soplimkråga
  31. Selforsfjillbuvegen
  32. Selforsfjillet (boplass)
  33. Stullan (gruveganger)
  34. Nordlia
  35. Kjellar’n (brukskjeller for dem som bodde på Selforsfjellet)
  36. Brennevinshølet

Tekst og foto: Klaus Solbakken

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.